Egenkapital
Dette kan være:
– Egeninnsats
– Egne midler
– Kapital fra venner, familie og nært nettverk
– Investorer ⁄ business angels
– Såkornkapital investeringsfond
– Venturekapital fond
– Andre private og offentlige investeringsfond
– Eventuelt kapital innhentet fra børs – for de som er notert der
Business Angels er betegnelsen på ulike typer ressurspersoner som kan tilføre bedriften kapital, kompetanse og⁄eller nettverk. Innovasjon Norge forsøker på ulike måter å finne frem til, knytte kontakt med og aktivisere slike ressurspersoner og miljøer når det er ønskelig sett fra bedriftens ståsted. Dette gjelder bedrifter i utviklings– og tidlig kommersialiseringsfase.
Såkornkapital
"Såkorn" er en betegnelse på kapital som kan tilføres bedrifter i tidlig fase, før det er etablert omsetning av betydning. Vanligvis kan det også i "Såkorn–fasen" fortsatt være teknologisk risiko i prosjektet i tillegg til markedsmessig risiko. En kritisk kompetanse i denne fasen kan dermed være teknologi– og bransjekompetanse. Det skal vurderes om en uprøvd teknologi har muligheter for å lykkes. Dette er en svært risikopreget fase, og risikofinansiering fra Innovasjon Norge er og annen "risikovillig fremmedkapital⁄såkorn" er ofte avgjørende og utløsende for eventuelt å få inn ny egenkapital, kompetanse og nettverk.
Venture
Venture–selskapene investerer i gründer– og vekstselskaper i en ekspansjonsfase med betydelig markedsmessig risiko. Denne fasen kan overlappes med både såkorn og fond som henvender seg mot mer "modne bedrifter", avhengig av det enkelte ventureselskapets investeringsfokus. I venturefinansierte selskaper vil ledelsen ofte ha behov for tilgang på kommersiell kompetanse, for eksempel kommersialisering av teknologi eller internasjonal satsing. Ventureselskapene skal kunne bidra med dette, både gjennom styreverv og tett oppfølging. Ventureselskapet fungerer som sparringspartner, døråpner, strategisk rådgiver og internasjonal nettverksbygger for ledelsen i selskapet. Mer informasjon finnes hos Norsk Venturekapitalforening.
Buyout – Industriutvikling – Genersjonsskifte
Dette dreier seg om videreutvikling av etablerte selskaper. I de tilfellene bedriftene har stagnert i sitt eksisterende eierskap, på grunn av en passiv eiergruppering, generasjonsskifte etc., kan dette være meget aktuelt. Selskapene kan ha et uutnyttet potensial for verdiutvikling, og kan trenge ny kjernekompetanse og bedriftsutvikling gjennom aktivt eierskap og engasjement. Buyout–aktører besitter spesialkompetanse innen restrukturering og bedriftsutvikling. Et slikt engasjement innebærer ofte oppkjøp av aksjeposter i selskapet, og ambisjonen er å revitalisere selskapet etter investeringer. Blant annet kan dette være aktuelt i forbindelse med internasjonalisering av et selskap.
Varighet på investeringene
Vanligvis har en investor en forventningshorisont på 3–10 år. Realisasjonsplaner (salg av aksjer) bør ofte være klarlagt gjennom aksjonæravtaler allerede på investeringstidspunktet. Ved utgangen av investeringsperioden kan man velge en rekke forskjellige utveier, som for eksempel: Salg av enkeltstående aksjeposter til privat oppkjøper, salg av samtlige aksjer til en industriell aktør, børsnotering med etterfølgende salg av aksjer, salg av aksjer tilbake til grunder⁄ansatte, fusjon med andre selskaper eller salg av "innmat" i selskapet.
Fremmedkapital
En bedrift kan også ha behov for ulike former for finansiering – fremmedkapital i form av langsiktig utviklingskapital, risikokapital og driftskapital i tillegg til egenkapitalen. Behovet varierer i ulike faser av bedriftens utvikling. I tillegg har bedriften behov for kompetansemessige ressurser og nettverk.
Banklån
Bankene som er en viktig samarbeidspartner for gründere. Ofte trengs det mer enn et rent lån. Allerede i den innledende fasen trengs samtalepartnere av forskjellige slag, og bankene har folk med kompetanse som kan være det du trenger for å komme videre. Når det gjelder lån på kommersielle vilkår, er bankene fortsatt nesten enerådende. Sikkerheten som må stilles, kan enten hentes fra et annet sted i balansen i bedriftens regnskap (aktiva; fast eiendom, maskiner, utstyr etc.), eller stilles til rådighet av kausjonister. (Det kan være deg selv eller andre som er villige til dette.) Sparebankene har tradisjonelt hatt et ekstra fokus på de nære samarbeidspartnere og låntagere, og selv om bankene selvsagt har fokus på å tjene penger, har man også fokus på det samfunnsansvar bankene har. Bankene er med deg og tar en viss risiko, men den aller største risiko må du ta selv.
Leasing
Trenger du maskiner, utstyr eller kanskje bil som du ikke kan få lån til, kan leasing være en mulighet. En av grunnene til dette, er at man ofte opererer med "restverdi", altså verdien på utstyret etter at den avtalte leasingtiden er gått ut. For biler kan denne for eksempel være 50 %, men det varierer. Det er viktig at restverdien som avtales er så realistisk som mulig, for skulle det vise seg at den er lavere enn avtalt, må DU betale mellomlegget – for en bil eller en maskin du ikke lenger disponerer.
Du må som regel komme opp med en sum penger når avtalen inngåes, såkalt "kontantleie". Størrelsen på denne er med på å påvirke det månedlige leiebeløpet du binder deg til – vanligvis for en periode på 3 år. Vær oppmerksom på at leasing stort sett bare dekker de rene finansieringskostnadene, med mindre annet er avtalt.
Factoring
Dersom omsetningen øker raskere enn bedriftens finansielle eller administrative ressurser greier å håndtere, kan factoring være et alternativ. En factoringavtale gir deg for eksempel 90 % av fakturabeløpet utbetalt innen 24 timer etter at det samarbeidende selskapet har mottatt fakturaen. Ofte håndterer factoringselskapet de administrative oppgavene, og du får overført restbeløpet når din kunde betaler. På denne måten kan likviditeten økes i takt med omsetningen.
En slik avtale krever imidlertid at du har sikre betalere som kunder, og en tett oppfølging av økonomien. Skulle det vise seg at kundene ikke betaler, er det deg eller ditt firma som har ansvaret, fordi factoring også er et lån, og fakturaene er en forutsetning for at lånet blir gitt. Factoring har et avtalt toppbeløp, slik at veksten i omsetningen innen en periode ikke kan være ubegrenset. Dersom omsetningen svinger mye, for eksempel i forbindelse med sesongsalg, kan blocfactoring kanskje være en bedre idé. Her finansieres ikke mer enn 70–80% av fakturabeløpet, men til gjengjeld svinger grensebeløpet i takt med omsetningen.
