– Vi er skamløse fordi vi ærlig og åpent kjøper bedrifter for å skape verdier for oss selv, investorene våre og riktignok også de ansatte i bedriftene. Vi er skamløse fordi vi er ærlige og åpne på at vi kommer til å selge bedriften igjen, riktignok om 5–10 år. Vi er skamløse fordi vi viser hvordan et indirekte OG aktivt eierskap kan være uhyre effektivt når det gjelder å skape store verdier. Og vi er, om ikke skamløse, så kanskje atypiske, når vi sier at vi ikke ønsker noen form for subsidier eller snille penger. Vi ønsker oss tvert imot de mest krevende investorene markedet kan oppvise. Vi ønsker oss dem som sier nei hvis vi ikke er gode nok eller det skapes større verdier andre steder. Vi har erfaring med staten er en svært profesjonell kapitalforvalter som ikke står tilbake for private investorer. Og godt er det.
Norsk Venturekapitalforening har som arbeidsform å være en åpen, konstruktiv og faglig solid bidragsyter til politiske diskusjoner. Eierskifter er betent, det er komplisert og det blir viktigere og viktigere.
Vi tror ikke det finnes en saliggjørende eierform som alltid er den beste. Vi er helt overbevist om at et mangfold av eierformer representerer en ressurs for norsk næringsliv. Vi tror ikke at venture–formen er den eneste saliggjørende, tvert i mot. På samme måte som mennesker trenger ulike typer bolig avhengig av livsfase, trenger bedrifter mulighet for ulike eierformer gjennom et livsløp.
Det som derimot fremgår av forskning, er at bedrifter som skifter eier har større lønnsomhet. De har sikkert mer av mye annet også; mer uro, mer usikkerhet, flere søvnløse netter, stadig oppdressing av bruden som skal giftes bort på nytt og omorganisering og fusjoner enda en gang. Men dynamikk virker. Noe skjer – bedriften blir mer fremtidsrettet. Noen går og noen kommer, men på slutten av dagen er arbeidsplassene blitt flere og mer robuste. Fra stille vann vokser det ingenting. Hevder vi.
Men er det riktig? Hva gjør hest–og kjerrebedriftene som mister markedsgrunnlaget sitt? Hva slags ansvar har staten og hvilken rolle skal de ha som eier? Og hvordan kan omstilling gjennomføres mest mulig effektivt og samtidig humant?
